tirsdag 11. august 2009
KUNSTNERE, HONORAR OG TIMESATSER
I siste utgave av billedkunst står det en tankevekkende artikkel av Ingrid Lønningdal hvor hun setter fokus på "kunstneres forhandling av honorar". Artikkelen dreier seg mye om konkrete forhandlinger rundt honorar men er også innom mer grunnleggende sider som går på holdninger.
Det er en kjent sak for de fleste kunstnere at man i ulike sammenhenger aksepterer lave honorar eller jobber for en lav timesats fordi men jobber for en "god sak" eller at man ser at arbeidet man gjør kan generere mer arbeid/ oppdrag. Det kan vel også tenkes at noen har tatt imot luselønn fordi man ikke har hatt noe valg ( jeg kjenner minst en).
Hovedproblemet er som det fremkommer i artikkelen, at det er overskudd på kunstnere og underskudd på oppdrag. Det kan derfor være vanskelig å stå ved sine prinsipper og verdsette sin profesjon som man bør. Man bør se på parallelle yrkesgrupper, eller kanskje se på yrkesgrupper hvor man uten å mukke blar opp mellom 6 og 700 kroner timen, jeg tenker på rørleggere, bilmekanikere, elektrikere og andre handymen. Da blir fort 480.- som KORO gir en kunstnerisk konsulent, ikke så avsindig bra lenger. Ser vi hva våre egne organisasjoner betaler snakker vi om timesatser som er så lave at man helst ikke bør snakke åpent om dem. For at man ikke skal føle seg "billig" sier man at oppdraget kommer inn under "en-god-sak-kategorien" og at det er snakk om ekte kjærlighet - til kunsten. Kanskje er dette greit, kanskje er det umulig å drive den aktiviteten som kunstnersenterene, organisasjonene, rsu etc. driver uten at en gjeng med sultne kunstnere stiller opp på dugnad. Faren er at det blir en sovepute for de som skal betale. Da snakker jeg ikke bare om siste ledd, en daglig leder på et senter e.l. men de som som forvalter penger og kommer på åpninger med rosende ord om alt stedet får til med begrensede midler.
Skal vi som kunstnere bli tatt på alvor er det kanskje på tide at vi synliggjør hva vi mener vi er verdt. Bare slik kan vi unngå og underminere vår profesjon. Bare slik kan vi komme opp mot det nivået som det er naturlig å sammenligne oss med.
En måte å gjøre synlig hva vi er verdt er f.eks: En kunstner jobber 10 timer for 200 p t.. Normal timesats for samme arbeid ( f.eks. grafisk design er 700 p.t.). Da har altså kunstneren sponset oppdragsgiver med 5000 kr på en 10 timers jobb, eller mao finansiert 70 % av oppdraget. Dett må synliggjøres. PS! Finnes det ikke skattetrekk for gaver til idealistiske organisasjoner og kjøp av kunst?
En enda bedre løsning er at vi får klare tydelige retningslinjer fra NBK på hva vi minimum skal ha for ulike tjenester / oppdrag og at vi alle krever dette og på denne måten viser hva det koster slik at man kan får folk til å skjønne at 10 timer med produksjon av en utstilling koster omtrent like mye som 10 timer hos frisør eller 10 timer i kjelleren med oljefyren. Tydelige retningslinjer fra NBK vil også gjøre det verre for kunstnere å underby hverandre.
Det er også viktig at adekvat lønn ikke bare er et tema når kunstnere gjør rene kunstneriske produksjoner av eget arbeid. Det er like viktig når man tar oppdrag som ligger på siden av det skapende arbeidet men som likefullt er basert på den allsidige kunnskapen som det kunstneriske arbeid er basert på.
Arne Revheim, ØBK
ØBK Blogg
Venner av bildende kunst!
Bob Dylan er i studio for å lage Jule-album. Styret i ØBK gleder seg til jul!
--
ARNE REVHEIM
www.gurulama.com
Bob Dylan er i studio for å lage Jule-album. Styret i ØBK gleder seg til jul!
--
ARNE REVHEIM
www.gurulama.com
Abonner på:
Kommentarer (Atom)