Man kan bli litt oppgitt over det jeg mener er blåøyd begeistring for departementets forslag til GI-utfasing og nye stipendordninger. Mange tror plutselig at nå får de også stipendier. Stipendiene representerer en meget elitær ordning, noe stipendier jo normalt skal være. Det er altfor få GI-hjemler i forhold til kvalifiserte kunstnere. GI deles ut etter strenge kunstfaglige kriterier, og får man GI og er fortsatt yrkesaktiv, så har man et økonomisk minimumsgrunnlag fram til pensjonsalder.
GI er en forpliktende lønnsavtale med staten som arbeidsgiver, og en subsidieordning til næringen, som ikke kan reverseres av evn. skiftende regjeringer. Den kan ikke erstatte årlige bevilgninger til kunstnerstipendier.
GI er en subsidieordning til støtte for produksjon av kunst. Den deles ut til enkeltpersoner, (selvsagt) fordi det er enkeltpersoner som produserer kunst. Men det er faktisk en ordning der Staten har påtatt seg et ansvar som arbeidsgiver for et nasjonalt produksjonsfelt. Dermed ligner den på andre slike ordninger som i landbruks- og fiskenæringen - riktignok hver av dem tilpasset sitt særegne felt. Så lenge det er så pass få GI-er, betyr det i praksis at Staten bare godkjenner et mindre antall produksjonsenheter som nødvendige for produksjonen innen kunstfeltet. Når GI-beløpet er såpass begrenset betyr det at summen tilsvarer hva Staten anser som nødvendig for driften av en produksjonsenhet. Så her ligger det et forhandlingsgrunnlag og venter. Vi trenger både GI og stipendier! De erstatter ikke hverandre. Stipendiene er støtte til utvikling av spesielle kvaliteter i en produksjon eller et prosjekt.
Det er ikke kommet klart nok frem at NBK har forhandlingsrett med staten (siden 1976) med klare spilleregler når det gjelder inngåtte avtaler som GI. Kunstnernettverket, som skulle være et internt samarbeidsorgan mellom de forslkjellige kunstnergruppene og ikke noe forhandlingsorgan, kommer nå med et GI-utspill overfor KUD. (Det mangler også fullstendig fagpolitisk gangsyn når man inviterer ens motpart KUD, som på forhånd har gitt klare signaler om å nedlegge GI-ordningen, til å delta i panelet for en intern faglig debatt på Kunstnernes Hus).
Vi har begynt i gal ende. Det mangler en gjennomgang av hele næringsgrunnlaget for billedkunstnerne og et samlet formulert krav basert på 3-punktsprogrammet til NBKs medlemmer; 1. -Vederlag for bruk
2. -Økt bruk. 3. -GI som en sikerhetsventil, når inntektene fra pkt.1 og pkt.2 ikke er tilstrekkelige.
Det er bare å fastslå at NBK i gjennom de siste 20 årene ikke har gjort god nok jobb og er langt på etterskudd. Men derfor er det ingen grunn til å gi opp! I forbindelse med den nye Stortingsmeldingen er det viktig at NBK krever et vedlegg hvor de formulerer et samlet krav på hele næringsgrunnlaget for billedkunstnerne.
De rød/grønnes "1% -satsing til kulturformål" har så langt ikke rukket ned til grunnplanet og de som skal skape innholdet i "kulturløftet".
Eva Lange
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar