Som kjent er det en pågående debatt vedrørende GI-ordningen.
NBK trakk seg fra samarbeidet med Kunstnernettverket da Kunstnernettverkets forslag innebærer en konvertering av GI til langvarige stipender. NBK-styret sier forslaget går mot deres mandat. NBK har bedt om tid til å arbeide med GI på et bredt plan i organisasjonen, og har innkalt til ledermøte 9. mars. En innstilling til stortingsmelding for det visuelle feltet skal leveres innen 19. mars. Tiden er knapp.
En omfattende bunke sakspapirer er nå nettopp endelig gjennomgått, der NBK informerer om bakgrunnen for den situasjonen vi befinner oss i i dag, samt historisk bakgrunn, tallfestet fakta, forskning, analyser m.m. som diskusjongrunnlag for innstillingen som skal fattes. Og endelig 5 forskjellige konkretiserte alternativer til GI/ langvarige stipend.
Det kan i utgangspunktet synes som en innlysende sak at NBK må jobbe for at vi fortsatt skal ha GI. Men BOA (Billedkunstnerne i Oslo og Akershus) er av en annen oppfatning. BOA støtter Kunstnernettverkets forslag om å konvertere GI til lange stipender (10-15årige stipend, viser her til tidligere utsendelser vedr. Kunstnernettverkets forslag). Norske Kunsthåndverkere har også bred støtte i sin organisasjon for å støtte forslaget, og resten av Kunstnernettverket går også inn for dette. (Kunstnernettverket består av totalt 19 kunstnerorganisasjoner).
Det finnes argumenter både for- og mot GI. Som det beste og mest åpenbare argumentet for GI, vil sitere billedkunstner Andrea Lange (Klassekampen 1. feb) : "Det er viktig å merke seg den prinsipielle forskjellen mellom GI og stipendier. GI er en subsidiering av en hel næring, der Staten har akseptert sitt arbeidsgiveransvar for en samfunnsmessig viktig produksjon. Pa samme vis som samfunnet finner det nyttig å opprettholde endre næringer som, f.eks. landbruk og fiske, selv om produksjonen i seg selv ikke fører til tilstrekkelig næringsinntekt. En garantert minsteinntekt tildeles produsentene for å opprettholde produksjonen på et tilstrekkelig kvantitativt og kvalitativt nivå. Dette er altså ikke snakk om en stipendieform, og GI kan derfor heller ikke erstattes med stipendier."
Forskning gir også klart belegg for å si at GI fungerer meget godt for kunstnerne som mottar det. Selv med avkortingsreglene i behold, viser det seg at GI-kunstneren produserer mer, og jobber mindre med "annet-arbeid" enn sine kollegaer uten GI.
Å argumentere mot GI strider mot en billedkunstners natur, men det er likevel verdt å merke seg den fordelingsmessige siden av saken. Er det riktig å satse på en grunnstamme av kunstnere når gruppen blir så marginal i forhold til kollektivet av profesjonelle kunstnere?GI var ment å omslutte en større andel av kunstnerne, men kun en liten del av kunstnerne mottar GI (omlag 12 %), slik at ordningen skaper uheldige skiller mellom kunstnere som er like godt kvalifisert. Årets innstilling fra billedkunstnernes stipendkomite viser at det var 176 søkere til GI. 150 kandidater kvalifiserte etter kriteriene og det var blant disse 34 høyst aktuelle kandidater til 25 GI - hjemler. Det er ikke vanskelig å forsvare GI ut fra perspektivet til kunstneren som mottar. Men det er vanskelig å forsvare at høyt kvalifiserte kunstnere vil måtte stå utenfor ordningen til fordel for andre, og at statens subsidiering blir låst til å omfatte færre kunstnerskap enn ved en mer fleksibel fordelingspolitikk.
Denne diskusjonen må vi tørre å ta. Vi vet hva vi har, og det er noe som fungerer godt, selv om det er for de få. Det er vanskelig å se konsevensene av en omlegging av GI til stipend. Det er også usikkerhet om man ved en eventuell omlegging vil klare å bevare dagens kvotefordeling. Hvilken betydning har fordelingen av statens kunst-subsidiering på den kollektive kunstnerstammen? Hvilken betydning har det for samfunnets totale kunstproduksjon? Hvilke mål er mulige i dagens politiske situasjon? Og hva er taktisk i forhold til målet om økning av subsidieringene totalt sett? NBK sier det er vanskelig å forsvare subsidiepottene i budsjettfremleggene. Det fordrer bruk av mye ressurser i organisasjonen for å forsvare ordningene ovenfor myndigheter, media og opinionen. Ja, selvfølgelig gjør det det. Det er også derfor ØBK gang på gang har fremmet forslag om at det fagpolitiske arbeidet i NBK må styrkes og prioriteres høyere. Dette arbeidet må aldri stoppe opp. Ikke én politiker må få ha sitt mytiske kunstnerbilde i fred. Det finnes nok av gode argumenter for hvorfor billedkunstnerne står i en økonomisk særsituasjon, også i forhold til andre kunstnergrupper, dette kommer i for liten grad frem.
GI debatten handler ikke bare om GI eller ikke GI. Den griper om seg fra rettferdig fordeling av godene, Norge som kunstnasjon til NBK som fagorganisasjon.
I dag finnes det mulighet til å påvirke direkte, se egen utsendelse vedrørende siste GI-paneldebatt i rekken på Kunstnernes Hus i dag. Debatten blir som sist gang holdt på Kunstners Hus og den blir streamet av Atelier Nord. Så dere med lang reisevei kan ta del i meningsutvekslingen som skjer denne kvelden.
Link til facbooksiden til eventet- der man etterhvert også vil finne mer informasjon om panledeltakere:http://www.facebook.com/events/239276732832802/Du er velkommen til å si din mening på ØBK-bloggen eller svare denne e-mailen. Innegg mottatt innen torsdag, vil jeg ta med meg som vurderingsgrunnlag på ledermøte fredag 9. mars. Ta også kontakt om du ønsker mer informasjon, helst per mail.
ØBK styret har ikke fremmet noe vedtaksforlag for GI-ordningen på årsmøtet 13. mars, men vil informere om saken og resultatet av ledermøtet 9. mars etter møtet.
Til NBKs innspill til Stortingsmeldingen vil resultatet av underskriftskampanjen være vedlagt, det er fremdeles mulig å undreskrive:
| : www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=3758 |
Med vennlig hilsen
Hege Liseth, styreleder
ØBK - Østfold Bildende Kunstnere
post@ostfoldbildendekunstnere.no
www.ostfoldbildendekunstnere.no
www.ostfoldbildendekunstnere.no
1 kommentar:
Selv har jeg egentlig ikke så voldsomt sterke meninger om akkurat dette - GI er en ordning som sannsynligvis aldri vil angå meg direkte, og de jeg kjenner som har det allerede kommer ikke til å miste det etterhvert som det blir faset ut.
Men, når du sier " Å argumentere mot GI strider mot en billedkunstners natur " lurer jeg ærlig talt på hva du legger i å være kunstner, for jeg håper virkelig ikke det innebærer å være politisk samstemt med alle andre kunstnere?
Selv tror jeg det er uheldig at fagorganisasjonen velger å kaste seg med full tyngde inn i spørsmålet når det ser ut til å være avgjort politisk allerede - og fullstendig overser politikernes perspektiver på saken, bl.a. at GI blir vurdert til å ikke fungere etter hensikten. Selv om det fungerer utmerket i kunstneres perspektiv er ikke det samme som at det fungerer etter den bevilgende myndighets hensikt. Dette har blitt en symbolsak som er preget av en redsel for å miste tilkjempede rettigheter fra 70-tallet, uavhengig om det er realistisk eller ikke og hvorvidt det er mulig å tenke seg andre løsninger som er til gode for feltet.
PR-messig (slikt har jo betydning for politiske prosesser) er dette uheldig, for en gjenganger i avisene de siste par årene når det gjelder politisk engasjement blant kunstnere dreier seg om at det er for lite penger, og at flere kunstnere burde få mer, det er en katastrofe under oppseiling etc. Det er ikke egnet til å skape et positivt syn på standen - bare tenk på hvor attraktivt det virker å være politimann når Arne Johanessen klager over forholdene, eller hvor mye sympati det vekker for de stakkars politifolka. Sånt gjør det ikke til en prioritet for politikere som skal balansere alle sine velgeres interesser.
I mellomtiden har NBK gått glipp av mange muligheter til å påvirke situasjonen for flere av medlemmene - f.eks. ved å prøve å øke oppmerksometen rundt MU-avtalen i Sverige, som sannsynligvis vil gjøre mer for flere enn GI noensinne har gjort. Forskjellen ligger i om kunstnere bør få skikkelig betalt for utstillingsvirksomhet eller bli utvalgte lønnsmottagere. GI har i siste ende en konkurransevridende effekt - siden det er vanlig å dra parallellen til landbruket er det som om noen få bønder, utvalgt av fagforeningen sin, skulle få de ettertraktede subsidiene mens resten ikke får det. Hvem er det som taper når disse kan by frem varene til subsidiert pris?
GI er ikke en subsidieordning til en hel næring, det er en subsidieordning for en bitteliten del av næringen.
MU-avtalen tar utgangspunkt i at alle bøndene skal få skikkelig betalt for varene sine så lenge et torg (utstillingssted) med en viss seriøsitet ønsker å ha dem. Dette vil naturligvis overføre makt fra de sentralt oppnevnte komitéene til de enkelte utstillingsstedene, men er dette galt? Disse ordningene er ikke gjensidig utelukkende, men jeg tror altså at det er verd å tenke over hva man bruker energien og spalteplassen på.
Mvh.
Jens Ledaal
Legg inn en kommentar